Kan vi kalle en klimakrise for en klimakrise?

«Det du ikke vet, har du ikke vondt av», hørte jeg ofte som barn. Mange sannheter i det, men nå vet vi at klimakrisen er et faktum, og det er på høy tid å våkne opp

17. august 2019

Jeg er på Kielferga sammen med billedkonsulent og fagkonsulent Anne Skrede og skal skrive eksamensoppgaver for Udir. Hun viser et kunstverk, et bilde, hun har laget av søppel som er funnet i naturen. Det heter Oj! Symbolet er at vår reaksjon på det som skjer rundt oss, er å trekke på skuldrene; vi vil helst ikke vite!

Kan vi kalle en klimakrise for en klimakrise? Eller er det for sterkt? Noen mener vi har en bompengekrise, er det innafor?

Er det krise når vi finner en hval med magen full av plast som dør av sult? Kanskje den første, men når vi finner flere, er det da blitt så vanlig at krisen er over? Hva med siste funn; en hval så ung at den ikke har fått tenner enda?

Så har vi også en vindkraftkrise. Det er tuer i veien for vindkrafteventyret. Vi skulle så gjerne sett et nytt «oljeeventyr», og fornybar kraft må da være bedre enn fossil kraft? Problemet er bare at vi på veien ødelegger store naturområder, til dels med sjeldne og utrydningstruede arter. Hvorfor? Selvfølgelig fordi fornybar kraft skal hjelpe oss ut av klimakrisen, men det paradoksale er at vi ødelegger naturen for å redde naturen.

Til helga skal jeg og Heidi Brøseth reise på landsmøte i Miljøpartiet De Grønne bl.a for å diskutere hva vi skal gjøre for å ta Norge, by og land, folk og fe i en grønnere retning. På landsmøte skal vi naturligvis også diskutere klima og naturkrise. De fleste har vel fått med seg rapportene fra FN’s klimapanel og FNs naturpanel som konkluderer med at vi står ovenfor en klimakrise og en naturkrise. Klimakrisen er alvorlig først og fremst fordi endringer i klimaet ødelegger økosystemet og naturmangfoldet som vi er avhengig av.

Vi må altså løse både klimakrisen og naturkrisen. Det er fullt mulig, og det må løses både lokalt og globalt.

Vi vil komme tilbake til Malvik med flere krav om tiltak som vi mener må gjennomføres. MDG er intet stort parti i Norge, men ser vi til andre europeiske land er oppslutningen langt større. Dette gir oss motivasjon til å jobbe enda hardere, slik at mange flere oppdager at MDG vil sørge for at Norge og Malvik får en grønnere politikk enn den vi har i dag.

Det blir mye jobb i kommunene og fra statens side må det bidras med tilrettelegging og økonomi. Vi har grunn til å være stolt i Malvik så langt. Vi har et klimaregnskap og gode eksempler på jordvern, og gode konsekvensanalyser på de tiltak som skal gjennomføres.

Men, vi er ennå ikke i mål!

Per Olav Bjørgum,

ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Malvik.

Første gang publisert i Bladet 3. juni 2019